9. Preposisjoner:
Småord som forteller hvor noe eller noen er plassert i forhold til noe annet. Eks.: av, bak, etter, for, foran, gjennom, hos, i, innen, med, mellom, om, over, på, til, under, uten, ved.
En preposisjonsfrase er en sammensetning av en preposisjon og et substantiv, pronomen, eller verb i infinitiv. Eks.: Sykkelen står bak låven. Han vinket til meg. Han skulle til å kjøre.
Preposisjoner kan også fortelle noe om tid. Eks.: Jeg drar om en time.
10.Interjeksjoner:
Utropsord: Au!, Hei!, Hurra!, Æsj!, og God dag!
Svarord: Ja!, Jo!, og Nei! (Vi skiller ut interjeksjoner med utropstegn eller komma.)
ANALYSE:
Setninger er delt opp i SETNINGSLEDD, og det er de vi finner når vi ANALYSERER.
(En fullstendig setning må ha minst to setningsledd.)
VERBAL (V): Ole sykler. (Hva skjer?)
SUBJEKT (S): Ole sykler. (Hvem + verbalet) (”Hvem sykler”?)
DIREKTE OBJEKT (DO): Far fisket laks. (Hva + verbal + subjekt?) (“Hva fisket Lars?”)
INDIREKTE OBJEKT (IO): Sonja gir hesten sukker.(Til hvem + verbal + subjekt + objekt) (“Til hvem gav Sonja sukker?”)
ADVERBIAL(A): Setningsledd som forteller om tid, sted, måte og mengde.
PREDIKATIV: (P) Læreren heter Bjørg Bøe. Predikativ kommer alltid etter et uselvstendig verb – et verb som ikke kan stå alene..
KOMMAREGLER:
Hovedregelen er at vi setter komma når vi trenger en liten pause.
Vi setter komma i stedet for og ved oppramsing. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skal det stå og uten at vi bruker komma. Eks.: Lars kjøpte melk, poteter, bananer og epler på butikken.
Vi setter komma ved tiltaleord- Eks.: Lars, kan du hente skoene mine? Kan du hente skoene mine, Lars?
Vi setter komma etter utropsord og svarord når disse ordene står først i en setning. Eks.: Hei, Hilde! Ja, nå skal du høre.
Vi setter komma mellom to helsetninger som blir bundet sammen med konjunksjonene og, eller, men, for. Eks.: Vi reiste til Italia, og der møtte vi Giovanni.
Vi setter komma etter leddsetning (når den står først i en helsetning). Eks.: Da læreren vår kom inn, reiste vi oss opp.
Å/OG:
Å bruker VI bare foran et verb I infinitiv. Eks.: Det begynte å regne.
OG bruker vi når vi binder sammen to ting: Eks.: Snart blåste og regnet det. Jeg liker å lese og tegne.
DA/NÅR:
DA bruker vi når vi kan si den gang da… Eks.: Da du gikk hjem, ble jeg sur.
NÅR bruker vi når vi kan si hver gang når… Eks.: Når jeg står i dusjen, synger jeg.
NÅR bruker vi om framtid… Eks.: Når du blir 18 år, kan du ta førerkort.
SYNONYMER og ANTONYMER:
SYNONYMER er ord som betyr det samme: vakker og pen.
ANTONYMER er ord som betyr det motsatte: liten og stor.
SKRIVE SAKPROSATEKST (Drøfte en påstand):
Innledning: Her skriver du litt om hva teksten skal handle om.
Hoveddel: Her setter du opp argumentene for og mot påstanden. Se skjema under. Husk å sette opp underpunkter for hvert hovedpunkt (”kjøtt på beinet”). Hvert hovedpunkt blir et avsnitt.
Avslutning: Her skriver du hva du mener om saken. Begrunn hvorfor du mener det du mener.
FOR MOT
|
SKRIVE FORTELLING (skjønnlitterær):
Skriv slik at noen får lyst til å lese det du skriver.
Husk gode person- og miljø- eller spenningsskildringer.
Skriv korte setninger. (Det er lettere å få til enn de lange.)
Husk punktum! Husk STOR bokstav! Husk avsnitt!
Ha minst ett godt høydepunkt.
Ha mange detaljer med i beskrivelsen av høydepunktet.
La det være tydelig hvem som er hovdepersonen(e).
Teksten må ha en god begynnelse, et godt midtparti og en god slutt: ”Fin fisk!”
N
år
du har lært deg alt dette i norsk, kan du være stolt av deg selv!
Da kan du mye, og du kan føle deg trygg på at det du skriver er MEGET BRA!