4. Adverb:

Adverb forteller ofte noe om verbet i en setning (hvor noe skjer, når noe skjer, eller hvordan noe skjer).

Vi har lært 5 forskjellige adverb:

• MÅTESADVERB: (hvordan noen gjorde noe): Han sukket stille.

• TIDSADVERB: (når noe hendte): Hun gikk tidlig hjem.

• STEDSADVERB: (hvor noe eller noen er): Alle løp av gårde. (Ord som hit, dit, her, der, inne, bort, fram, hjem, framme, oppe og ute regner vi som stedsadverb. Det kan være lett å blande slike ord med ordklassen preposisjoner )

• GRADSADVERB: (graden av noe) Hans hopper temmelig høyt. (Slike adverb uttrykker mengde, intensitet eller grad ved en verbhandling.)

• SETNINGSADVERB: Han er jo alt for ung.(Adverb som nå , da og jo kan vi bruke til å forsterke innholdet i en setning : Jeg er nå ikke helt ukjent med ligninger. Hun hadde da løst slike oppgaver før.)

5. Konjunksjoner:

Konjunksjoner er bindeord. De binder sammen setninger, ord og fraser.

Konjunksjonene er: og, eller, men, for.

6. Subjunksjoner:

Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger.

Subjunksjoner: da, når, mens, så snart, hvis, etter hvert som, hver gang, fordi, dersom, hvis, enda om, selv om, skjønt, så(at), slik at, slik som, at, som.

Eks.: Da vi kom hjem, lagde vi pizza.

7. Pronomen:

Pronomen er et ord vi kan bruke i stedet for substantivet. Eks.: I stedet for Gunnar kan vi si han.

Vi har lært 5 forskjellige pronomen:

• PERSONLIGE PRONOMEN: Jeg vil legge meg.

Et personlig pronomen kan stå istedenfor både mennesker, dyr og ting.

Entall	Subjektsform	Objektsform
1. person	jeg	meg
2. person	du (De)	deg (Dem)
3. person	han, hun, den, det	han/ham, henne, den, det
Flertall
1. person	vi	oss
2. person	dere	dere
3. person	de	dem

• REFLEKSIVT PRONOMEN: Han slo seg.

• RESIPROKT PRONOMEN: De møtte hverandre på skoleballet.

• SPØRRENDE PRONOMEN: (Innleder spørresetninger) hvilket, hvem, hva. (Hvor , hvorfor og hvordan tilhører ordklassen adverb )

• UBESTEMTE PRONOMEN: noen, ingen, annen/annet/andre, man, en, hver/hvert, enhver.

8. Determinativer:

Ordklassen deles inn i tre grupper:

Eiendomsord bruker vi for å vise hvem som eier noe. I bokmål har vi disse eiendomsordene: min, din, hans, dens, hennes, sin, dets, vår, deres.

Pekeordene er til hjelp når vi skal peke ut noe(n). Pekeordene kan stå alene, eller de kan stå til et substantiv. Eks.: den, det, denne, slike. (Pekeord brukes for å framheve noe eller noen. Derfor har pekeord alltid sterkt trykk når vi uttaler der.): Slike elever vil skolen vår ha!

Mengdeord er ord som forteller om antall eller mengde av noe. De fleste mengdeordene kan brukes sammen med et substantiv eller alene. (Eks.: all, alle, mange, en, fem, noen, ingen, annen, alt, hver, en, ei et, den, det eller de.)

Grunntall nevner et visst antall av noe. Du kan skrive denne typen tall med bokstaver eller siffer. I en tekst skriver vi tall fra èn til tolv med bokstaver. Eks.: Jeg har tolv høner på rommet. Tall over tolv skriver vi med siffer. Eks.: Kameraten min har 13 cd-plater.