Добавил:
Upload Опубликованный материал нарушает ваши авторские права? Сообщите нам.
Вуз: Предмет: Файл:
NEMISCHA-O’ZBEKCHA TEMATIK LUG`AT- MAXMUDOV ALISHER YO’LDOSHEVICH.doc
Скачиваний:
0
Добавлен:
01.07.2025
Размер:
1.88 Mб
Скачать

2) Der Berg -(e)s, -e – tog’

auf den Berg steigen – toqqa chiqmoq

den Berg erklettern – toqqa chirmashib chiqmoq

der Bergabfall – tog’ yonbag’ri

die Bergart – tog’ jinslari

der Bergbach – tog’ jilg’asi

die Bergbaukunde – tog’ (konchilik) ishi

die Berghöhe – tog’ cho’qqisi

das Bergtal – tog’li vodiy

der Bergtorf – torf

Die Alpinisten steigen den höchsten Berg des Pamirs. - Alpinistlar Pomir tog’ining eng baland cho’qqisiga ko’tarildilar.

der Gipfel -s, - – cho’qqi

der Gipfelpunkt – eng baland cho’qqi

gipfelreich – ko’p cho’qqili

der Gipfelstürmer – alpinist

die Gipfelgeschwindigkeit – cho’qqiga ko’tarilish

Die Alpinsten steigen auf den Gipfel des Berges. - Alpinistlar tog’ cho’qqisiga chiqishdi.

das Tal-e(s), Täler – vodiy

der Talabhang – vodiy yonbag’ri

talabwärts – vodiydan pastga

talaufwärts – vodiydan yuqoriga

das Talbett – vodiy uzani

die Talfurche – vodiydagi jarlik, soylik

die Talfurchung – vodiy yemirilishi

der Talpaβ – vodiy dovoni

Durch das Tal fließt ein breiter Fluß. - Vodiy bo’ylab keng daryo oqadi.

die Ebene -, -n – tekislik

die Hochebene – yassi tog’

die Ebenmäβigkeit – tekislik, bab-baravarlik

die Tiefebene – pasttekislik

die Ebenheit – plato (yassi tog’)

Es beginnt eine unübershebare Ebene ohne Ende. - Bepayon tekislik boshlandi.

der Wald -(e)s, Wälder – o’rmon

der leichte Wald – siyrak o’rmon

der tiefe Wald – qalin o’rmon

der Waldbach – o’rmondagi soy

die Waldbaulehre – o’rmonchilik

der Waldbestand – o’rmonning tashkil etishi

Das Feuer hat den größern Teil des Waldes vernichtet. - Yong’in o’rmonning ko’p qismini yo’q qildi.

die Steppe -, -n – dasht, cho’l

der Steppenadler – cho’l burguti

die Steppenfauna – cho’l faunasi (hayvonot dunyosi)

die Steppenflora – cho’l florasi (o’simliklar dunyosi)

der Steppenbewohner – cho’l aholisi, dashtlik

der Steppenwolf – cho’l bo’risi

Nach Westen hin ersteckt sich eine weite Steppe. - Keng cho’l g’arbga tomon cho’zilib ketgan.

die Wüste -, -n – cho’l, sahro

das Schiff der Wüste – karvon

die Wüstenfauna – cho’l faunasi (hayvonot dunyosi)

die Wüstenflora – cho’l florasi (o’simliklar dunyosi)

wüstenhaft – xilvat, ovloq

die Wüsteninsel – cho’l vohasi

die Wüstesteppe – yarimdasht

die Wüstestraβe – karvon yo’li

der Wüstewind – samum (issiq va quruq shamol)

das Wüstenklima – cho’l iqlimi

Die Wüste ist arm an Wasser. - Sahro suvga muhtoj.

3) Das Wasser -s, - und Wässer – suv

das abfallende Wasser – kamaygan suv

das artesische Wasser – artezian suvi

das drucklose Wasser – bosimsiz suv

das durchflieβende Wasser – oqar suv

das flache Wasser – sayoz suv

das liegende Wasser – ko’lmak suv

das süβe Wasser – chuchuk suv

das trinkbare Wasser – ichimlik suvi

in freiem Wasser – suv qatlamida

zu Wasser und zu Lande – quruqlikda va suvda

der Wasserabfluβ – ochiq suv oqimlari (daryo, kanal va boshqalarda)

die Wasserabfluβanlage – ortiqcha suvni chiqarib yuborish

die Wasserabführung – suv zaxini qochiradigan zovur

der Wasserablaβ – suv ombordan to’g’on orqali suvni chiqarish inshooti

der Wasserring – gidrosfera (yer yuzidagi suvlar majmui – okean, dengiz, ko’llar, daryolar)

Die Sonne zieht das Wasser. - Quyosh suvni bug’lantirayapti.

Der Wasserstand sinkt. - Suv sathi kamaymoqda.

der Ozean -s, -e – okean

der Ozeandampfer – okeanda suzuvchi poroxod

die Ozeanographie – okeanshunoslik

Stiller Ozean – Tinch okean

die Ozeanreise – okean bo’ylab sayohat

Der Dampfer hat den Ozean durchquert. - Poroxod okeanni kesib o’tdi.

das Meer -(e)s, -e – dengiz

das flache Meer – sayoz dengiz

das hohe Meer – ochiq dengiz

2000 Meter über dem Meer – dengiz sathidan 2000 metr balandlik

der Meeresalarm – dengiz ko’rfazi

die Meeresfauna – dengiz faunasi (hayvonot dunyosi)

die Meeresflora – dengiz florasi (o’simliklar dunyosi)

die Meeresfischerei – dengiz baliqchiligi

die Meereskunde – dengizshunoslik

die Meeresküste – dengiz sohili

die Meeresoberfläche – dengiz sathi

der Meeresrückzug – dengiz suv sathining pasayishi

der Meeresspiegel – dengiz sathi

die Meeresvereisung – dengizning muzlik qatlami

das Meeressalz – dengiz tuzi

die Meertierverbreitung – dengiz hayvonot dunyosining kengayishi, yoyilishi

Das Meer wütet. - Dengiz to’lqinlanmoqda.

Der Dniper fließt dem Schwarzen Meer zu. - Dnepr suvlarini Qora dengizga quyadi.

die See -s, -n – dengiz

die anrollende See – to’lqinli dengiz

die schwere See – toshqinli dengiz

die Seebären – alohida yuqori to’lqinlar

die Seebebenwelle – dengizning zilzila to’lqinlari

die Seekarte – dengizda kemalar qatnovi bo’yicha xarita

die Seereise – dengiz safari

Er verträgt die Seereise nicht. - U dengiz sayohatiga chiqa olmaydi.

der Sumpf -(e)s, Sümpfe – botqoq

das Sumpfmoor – botqoqlik

das Sumpfloch – botqoqlikdagi chuqur, o’pqon

die Sumpfblüte – botqoq guli

in den Sumpf geraten – botqoqqa tushib ketmoq

im Sumpf steckenbleiben – botqoqqa botib qolmoq

sümpfen – 1) suvni chiqarib yubormoq (shaxta yoki konda); 2) loy kechmoq

Hinter dem Dorf liegt ein tiefer Sumpf. - Qishlog’imiz orqasida chuqur botqoqlik joylashgan.

der Fluβ -(e)s, Flüsse – daryo

der wasserreiche Fluβ – sersuv daryo

der Fluβausbau – daryodan foydalanish

das Fluβgefälle – daryo oqimi

der Fluβlauf – daryo oqimining yo’nalishi

die Fluβmündung – daryoning qo’yilish joyi

das Fluβbecken – havza

Der Weg führt über den Fluß. - Yo’l daryo yoqalab olib boradi.

der Kanal -s, Kanäle – kanal, ariq

das Kanalchen – ariqcha

der Kanaleinlauf – daryo yoki suv omboridan suv olish, chiqarish inshooti

der Seitenkanal – tor (kichkina) ariqcha

kanalisieren - 1) to’g’onlarga suv darvozasi qurmoq; 2) kanal qurmoq

Der Fluß trennt das Feld von dem Wald. – Daryo dalani o’rmondan ajratib turadi.

der Strom -(e)s, Ströme – oqim

der Stromarm – oqim yo’nalishi

die Strombekenstufe – daryo bo’yidagi yuvib ketilgan maydon

der untere Strom – daryoning quyi tomoni, etagi

die Stromschwelle – daryoning boshlanish qismi

instabile Stromung – doimiy oqim

reiβende Stromung – shiddatli (kuchli) oqim

ruhige Stromung – tinch, sokin oqim

winderzeugte Stromung – shamol oqimi

Diese beiden Flüsse vereinigen sich zu einem Strom. - Bu ikkala daryo bir oqimga birlashadi.

die Welle -, -n – to’lqin

die seimische Welle- zilzila to’lqinlari

die Wellebahn – to’lqinning ta’sir doirasi

der Wellebereich – to’lqin zonasi, doirasi

der Wellebruch – qirg’oqqa urilib turadigan to’lqin

die Wellefront – to’lqin ko’lami

der Wellefuβ – to’lqin etagi

die Wellehöhe – to’lqinning yuqoriga ko’tarilishi

Die Wellen schaukeln das Boot. - Qayiq to’lqindan tebranmoqda.

das Eis -es – muz

der Eisberg – muz qoyasi, Aysberg (suzib yuruvchi muztog’)

der Eisbrecher – muzyorar, muzyorar kema

die Eisdecke – muz qatlami

der eisfreie Hafen – muzlamaydigan ko’rfaz, bandargoh, port

eisig – muzli, muzdan iborat

der Eiskeller – muzlik

der Eismeer – Qutb dengizi

Nordliches Eismeer – Shimoliy muz okeani

die Eiszone – muz mintaqa

Es friert Eis und Stein. - Qirchillama sovuq tushdi.

das Insel -, -n – orol

die Inselgruppe – arxipelag (bir-biriga yaqin orollar guruhi)

das Inselmeer – orolli dengiz

die Inselwelt der Südsee – Tinch okean orollari

das Inselvolk – orollik, orol ahli

die Inselberge – tog’li orol

Die Touristen landeten auf einer Insel. - Sayohatchilar orolga tushishdi.

das Ufer -s, - – qirg’oq, sohil

am Ufer liegen – qirg’oq bo’yida joylashmoq

das Ufer des Fluβes – daryo qirg’og’i

der Uferabbruch – qirg’oqning o’pirilishi, siljishi

der Uferhang – qirg’oq qiyaligi

das Uferland – suv bo’yi, sohil

der Uferwall – qirg’oqdago to’lqin

Der Fluß ist durch das Hochwasser über die Ufer getreten. - Suv toshqini sababli daryo qirg’oqlaridan toshib chiqdi.

das Niveau [fran. –‘vo:] -s, -s, – sath, daraja, past-balandlik darajasi

die Niveaufläche – sath yuzasi, sirti

der Niveaukanal – tekislikdagi kanal, ariq

die Niveaulinie – sath chizig’i

die Niveauregulierung – sathning tartibga solinishi

Das kulturelle Niveau ist gestiegen. - Madaniyat yuksaldi.

die Tiefe -, -n, – chuqurlik

die Tiefbohrung – chuqur kovak, teshik

die Tiefebene – pasttekislik

die Tiefkarte – dengiz chuqurligi bo’yicha xarita

das Tiefwasser – chuqurlik suvi

das Tiefland – pasttekislik, pastlik

die Tiefkunde – okeanshunoslik

die Tiefsenke – tog’lararo chuqur, jarlik

In einer Tiefe von 1700 Metern fand der Ingenieur eine Naphtaschicht. - Injener 1700 metr chuqurlikdan neft qatlamini topdi.

die Breite -, -n – kenglik

die 60° nördliche Breite – 60° shimoliy kenglik

der Bretengrad – daraja kenglik

der Breitenkreis – parallel

Die Breite des Flusses in der Stadt beträgt bis über 200 Meter. - Shahar ichidagi daryo kengligi 200 metrgacha keladi.

die Quelle -, -n – buloq

die Quellenforschung – buloq qidirish, tadqiqot

der Quellenfluβ – daryo

das Quellengebiet – daryoning boshi, manbai

die Quellwasservorräte – buloq suvlari zahirasi

das Quellwasserwerk – vodoprovod

die Quellwolke – to’p-to’p bulutlar

der Quellzufluβ – daryo irmog’i, jilg’asi

Im Wald sprudelt eine klare Quelle. - O’rmonda tiniq buloq ko’z ochdi.